Q&A – En avslutning

Med Q9 avslutter vi også rekken av spørsmål vi har jobbet med, og det eneste som gjenstår er en oppsummering i form av en publikasjon. Denne vil fungere som den siste delen av prosjektet og vil besvare “Hvordan har det vært å drive et selvstendig ett-års prosjekt om grafisk design? Hva har vi lært, og hvor går veien videre?“. Ettersom dette vil bli en mer helhetlig samling av våre konklusjoner, tanker og prosessen bak Q&A vil vi derfor jobbe med publikasjonen ved siden av andre ting i tiden fremover, og setter da en strek ved prosjektet og bloggen med dette innlegget.

Vi vil benytte anledningen til å takke alle som har stilt opp under prosjektet. Vi vil også takke alle som har lest bloggen vår, og håper dere har hatt glede av å følge prosessen vår. Det har vært et spennende år for oss, og vi er stolte av å ha fullført et slikt prosjekt. Underveis har vi fått møte mange interessante mennesker, jobbet rundt ting vi synes har vært spennende og ikke minst lært mye nytt.

Etter ett år med et prosjekt om grafisk design er vi klar for å ta fatt på nye utfordringer. Vi vet ikke hva fremtiden vil bringe, men håper at vi sees igjen! Vet du om noe spennende til oss så send gjerne en mail på theqaproject@gmail.com

Avslutningsvis vil vi dele noen refleksjoner rundt prosjektet for å gi et lite innblikk i hvordan året har vært for oss. En slags Q&A med Q&A:

Hvordan oppsto idéen med å starte et slikt prosjekt?
Etter vi var ferdig med utdanningen på Westerdals følte vi fortsatt at det var mange ting vi lurte på rundt faget grafisk design. Vi ville ha mer tid og rom til å utforske rundt dette, samtidig som å tok tak i endel av tingene skolen gjorde mindre bra, som for eksempel kontakt med bransjen. Q&A ble svaret på dette.

Hva har vært det vanskeligste med å drive et slikt prosejkt?
Vi forsto raskt at det var mer krevende å drive selve prosjektet ved siden av at vi skulle arbeide med spørsmålene. Vi brukte også mye tid på å finne en form på prosjektet som fungerte. Det var ikke så mange som hadde gjort noe lignende før, så vi måtte finne våre egen oppskrift på det meste. Det ble litt “make as you go“. Det var også noe problematisk med å søke støtte fordi det ikke finnes noen ordning for et såpass annerledes prosjekt.

I retrospekt, hva ville dere gjort annerledes?
Siden konseptet var helt nytt så er det vanskelig å si at så mye kunne vært gjort annerledes. Om vi skal peke ut noe, så skulle vi vært tidligere ute med å søke støtte.

Hvilke råd vil dere gi til noen som ønsker å starte noe lignende i dag?
Vær nøye i planleggingsfasen, så sparer det dere for mye arbeid senere. Vi hadde også et pilotprosjekt der vi testet konseptet uten å gå live, og det er nok en god idé for de fleste prosjekter.

Hvordan har strukturen rundt spørsmålene fungert?
Vi starteet med å utarbeide spørsmålene vi ville jobbe med. Noen blir til underveis fordi vi bygger på foregående spørsmål, samt ville ha muligheten for tidsaktuelle spørsmål. Deretter gjorde viresearch rundt temaet vi har valgt, og lagde en liste med personer det ville være interessant å snakke med. Etter vi har avtalt intervjuene skriver vi spørsmål til hver av de. Etter alle samtalene var unnagjort startet vi prosessen med å formgi en besvarelse, både ut i fra våre egne tanker, men også ut i fra det vi hadde fått ut av samtalene.

Hva kommer dere til å savne med prosjektet?
Det å drive noe eget, samt å sette mye av dagsorden selv. Og også den tiden man tar seg til å gruble og jobbe rundt ting man synes er interessant.

Hvordan har deres forhold til grafisk design utvilket seg?
Gjennom prosjektet, og da spesielt under møtene våre, har vi fått noen åpenbaringer. Men det har ofte snudd igjen etterhvert som vi har snakket med nye mennesker med nye synspunkter på samme sak. Vårt syn på grafisk design har helt klart blitt mer nyansert

Hva slags tilbakemeldinger har dere fått på prosjektet?
Responsen på prosjektet har vært veldig positiv, både når vi har reist rundt til møter og når vi har presentert arbeider fra prosjektet på mappevisning.

Q9 – Visuell besvarelse

Vi avslutter Q9 med å skrive en konklusjon, og poster porteføljene våre som vi har brukt på mappevisninger. De fungerer som våre visuelle besvarelser for dette spørsmålet. Det har vært lærerikt for oss å reise rundt med mappene våre, og vi har allerede skrevet litt rundt erfaringene i det forrige blogginnlegget.

I tillegg til dette vil vi legge til en slags konklusjon: kulturen rundt mappevisning kunne vært bedre, og dette gjelder begge parter. Som en designer som ønsker å vise seg frem på mappevisning, bør man være bevisst rundt hva man ønsker å få ut av selve mappevisningen. Det vil si å være tydelig og spørre rundt det du vil ha tilbakemelding på. Den andre parten, de som tar inn folk til mappevisning, kan bli flinkere til å gi konstruktive tilbakemeldninger og hjelpe med å fortelle hva utøveren er god på og mindre god på. Dette til sammen vil gi søkerene en bedre forståelse over hvor man står og kanskje hvor man kan gå videre. Muligheten til en profesjonell faglig vurdering er uvurderlig og bør ikke undervurderes.

Vi er fortsatt interessert i å reise på mappevisning, og tar gjerne imot tips på mail: theqaproject@gmail.com

Mappevisning – Joakim from Q&A on Vimeo.

Mappevisning – Vicente from Q&A on Vimeo.

Q9 – En oppdatering

Det begynner å bli en stund siden vi hørte fra oss sist. Vi har brukt tiden til å besøke ulike byråer for å vise frem mappene våre, og så langt har vi vært hos en rekke byråer som Anti, Blå Design, Snøhetta, Melkeveien og Skin. Det har vært interessant å få tilbakemeldinger på arbeidene våre samt på prosjektet vårt. Vi har spurt oss selv noen spørsmål om mappevisning generelt, som vi svarer på og poster her.

Hvordan bør en mappe se ut?

Joakim:
– Jeg har inntrykk av at det er smart å ha en unik, eller i hvertfall litt annereldes form på mappen sin. Gjør det interessant for andre å bla i mappa. Sørg for at den er oversiktlig og lett tilgjengelig. Ikke ha for mye skrift for eksempel.
– Ha med arbeid som representerer det du har lyst til å arbeide med. Vis at du har spenn, men ikke ta med altfor utdaterte ting. Det er antakelig bra å vise at man kan ting utenom grafisk design, men legg mindre vekt på disse tingene. Det er bra om mappen er fleksibel, så du lett kan legge vekt på de tingene du føler er viktig for et bestemt møte.
– Det er også bra å ha med fysiske arbeider, men hold det praktisk. Ikke brett ut A2-posterene dine midt i et møte.

Vicente:
– Det er viktig med personlighet i arbeidene som gjenspeiler hvem du er, og det bør etterlate et intrykk hos de som ser det. Den burde være oversiktelig samtidig som den ikke blir kjedelig. Når det gjelder innholdet i mappen tror jeg det er en forskjell på det man tenker som student og det arbeidet man ender opp med å gjøre i arbeidslivet. Byråene gir inntrykk av at helst vil se noe familiært og ikke er like åpen til eksperimentasjon rundt uttrykk. De vil jo se noe som skal kunne fungere kommersielt. Til syvende og sist må de jo tenke på kunden som igjen ikke nødvendigvis vil ha noe som utfordrer det konvensjonelle.

Hvem skal man besøke?

Joakim:
– Det kan være lurt å besøke de man føler man kunne arbeidet for. Det er fint om mappen din kan relatere litt til arbeidene til de du besøker.
– Det kan være vanskelig å få tak i de man helst vil møte med. Man må være frempå, men uten å være for masete.

Vicente:
– Å få andre perspektiver skader heller ikke, det kan hjelpe med å få en bredere forståelse for arbeidet sitt.
– Det å ha en mappe hvor man kan bytte ut litt arbeid i forhold til hvem man besøker er også lurt.

Hvilke andre ting er viktig på en mappevisning?

Joakim:
– Øv deg litt på forhånd på å presentere innholdet i mappa di. Velg bare arbeid du er fornøyd med og kan stå for. Tilpass hvem du går til med hvilke arbeider du utdyper mest om. Jeg tror det er smart å forklare mest om ide, og kort om utførelse, men dette kommer an på arbeidet og hvem du snakker med.
– Der du besøker noen som potensielt kan bli dine fremtidige kollegaer, er det like viktig at personligheter går overns med de, som at arbeidet er godt. Gjør et godt-, men et ærlig inntrykk.

Vicente:
– Tenk over hva du vil ha ut av en mappevisning. I mange tilfeller er ikke hva du vil oppnå med en slik visning så åpenbart. Det er bedre å spørre og få noen tilbakemeldinger enn å la vær, tror jeg. Slik viser man engasjement og initiativ.

Hva har vi lært fra mappevisning?

Joakim:
– Selvom det ikke er mulighet for arbeid, er det fortsatt smart å reise rundt for å få tilbakemelidnger på arbeidene sine. Jo flere man kan besøke, desto bedre.

Vicente:
– At det virker som det er en del tilfeldigheter som skal klaffe for å faktisk få en jobb, men at det er meget fruktbart å introdusere seg selv som designer og bygge et nettverk på den måten.

Q9 – Mappevisning

I den siste tiden har vi vært opptatt med å planlegge Q9 – Hva gjør en portefølje god? I den forbindelse har vi gjort oss klare for mappevisning for å gjøre research rundt temaet, samtidig som vi får tilbakemelding på arbeidene våre. Dette spørsmålet blir litt annerledes, men vi vil fortsatt ende opp med en visuell besvarelse. Prosjektet nærmer seg slutten, og vi sparker i gang jobbsøkingen med Q9.

Q8 – Katachi

I forbindelse med Q8 besøkte vi Ken Olling fra Katachi, som står bak det etter hvert så velkjente Katachi Magazine til iPad. Ken Olling er opprinnelig fra Los Angeles, så resten blogginnlegget vil derfor være på engelsk.

Ken Olling started out in America with ambitions to become a car designer. When he was turned down, he decided to go to Japan to study at the best school for car designers. But when in Japan, he ended up doing some architecture, and even designed some log-houses. By 1993 he worked as an IT-guy at a big company, but got fired when he tried to introduced them to the “next big thing”, the internet. He then started a “.com-company” which got to do webdesign for the movie Independenceday and for NASA. The company was bought by Razorfish, and he continued to worked for them in Germany, Oslo and Tokyo. In 2006 he moved back to Oslo, and after some freelance work he decided to start Katachi.

Katachi Magazine was an idea that started growing when the first iPad was released. Ken noticed how everyone was trying to transfer the nature of print on to this new device that clearly had it’s own unique advantages. Other devices has a human computer interface (HCI), which means you have to learn and adapt to the technology, but for the iPad, these rules didn’t apply. As humans we are experts at touching, and this is natural to us. While Ken definitely thinks more humanized intuitive design is a part of the future, it will not be the only choice. There will always be the alternative to such, like Android with a steep learning curve but alot choices for the hardcore users. So we will probably see a devided userbase between the hardcore and casual users. As for technology today in a designers perspective, he concluded that it’s come so far that it no longer dictates the design as it used to, and this is the first step into the future of design.

Working with the iPad eventually meant developing both a magazine and the software for magazine development. It was an exciting playground where everyone has to start from scratch, just like back when we started making websites for the first time. Ken says that his 20 years of experience gets him nowhere in this new field, and that’s what so fascinating about it. The software they are developing is bringing back the traditional way of working with graphic design; design, then print, make adjustments, repeat. Interactive designers have had a long chain to go through to get to the testing stage, which is too expensive to repeat in the same manner. With Katachis new software, you are free from the chain, and you can make you magazine on the computer, try it on your iPad, make adjustments and repeat. Ken didn’t think too much about where the future of the iPad was going, but their work had so much more unexplored potential they still were working on. In many ways the future is now.

Ken said that on Katachi they loved print, and he was confident that print would pass the test of time. Although things that use paper as a medium because it’s their only medium, will be brought to other platforms. Let’s hope for a future where things that shouldn’t be on paper, isn’t on paper.

As for graphic design as a profession, we talked about how we nowadays are given the tools and the confidence to move into different fields, and act as entrepreneurs, which might be a new part of graphic design. Ken also pointed out that the traditional master-journeyman-apprentice is gone, and with that a lot of unique craftsmanship is gone aswell. While it’s sad to lose these traditions, it’s better for our profession in the long run. We need to develop and we need to move on. As for the term graphic design, Ken said it has already lost it’s meaning to a large extent, being an unprotected title and with all plethora of new sub titles. He hopes these will become more clear and understandable in the future, but most of all he wanted the old graphic design-term to stick.

As for mere expression, you have to look to the past to find some kind of future. Looking at the waves, maybe we’ll see a resurrection of grunge or Dutch design. No matter where the future takes us, it’ll be exciting to see what Katachi and Ken Olling has in store for us.

Q8 – Visuelle besvarelser

Endelig er vi i mål med Q8; Hvordan vil grafisk design se ut i fremtiden? Det har vært en lang prosess med mye spennende møter, i tillegg så venter vi på sitatsjekk fra Ken Olling fra Katachi. Her er ihvertfall våre visuelle besvarelser til dette spørsmålet. Du kan også se hele prosessen på vår Behance her.

Joakim
Jeg har tatt utgangspunkt i en triskel, et gammelt symbol for de tre stadiene barndom, voksen og alderdom. Jeg tror at progresjonen innen grafisk design går fremover for hver gang en ny generasjon kommer til. Triskelen viser sirkelen fra nyfødt, til spirende, til døden. En generasjon må dø slik at nytt blod kan skape nye tradisjoner.

Vicente
Jeg designet et postkort sendt til meg selv fra fremtiden. Selve formen tar utgangspunkt i at design blir mer personlig, samtidig som print bevares til ting som fortjener å bli tatt vare på. Selvom utgangspunktet mitt er et vanlig postkort beveger det seg til et større format med flere muligheter. Jeg leker også med en fremtidsvisjon om grafisk design såvel som nabolaget mitt og sist, men ikke minst en fremtidig versjon av meg selv.