Monday Guilty Pleasure

Vi fortsetter med Monday Guilty Pleasure, eller MGP som vi sier her i Q&A.

Vicente:
Denne burde kanskje forblitt en låt som var kul da den kom. Det var 1999, det var filmen Schpaa og det var en Vicente med lite utviklet musikksmak. Likevel er det et eller annet med denne låta som gjør at jeg liker’n den dag i dag. Det enkle gitarspillet, sårbarheten til Lene, den kalde stemningen, det catchy refrenget? Who knows, I’m guilty as charged.

Joakim:
Dette er en ubehagelig guilty pleasure å dele, men er vel det som kjennetegner nettopp en guilty pleasure. Hater MGP. Jeg må ofte høre en sang flere ganger før jeg begynner å like den, men denne sangen gikk ganske rett hjem, husker jeg. Det verste er kanskje at jeg hørte gjennom den fordi jeg husket at jeg likte den første sangen hun slo igjennom med; These Words.